Gamle Asker sentrum

I 1872 kom jernbanen til Asker, og med det også slutten for Asker-gårdene som sentrum i bygda. Østre- og Vestre Asker er av de eldste gårdene, og den gamle rideveien fra Oslo gikk forbi her. Biskop Jens Nilssøn har beskrevet sine visitasreiser på slutten av 1500-tallet over fjorden til Syverstad, opp forbi Høens-gårdene til Asker-gårdene. Videre i rett linje ned til brua ved Rabbe (der veien tar opp til Solvang skole), så forbi Dæli og Huken fram mot Ånnerud.

Distriktslege Hjalmar Kierulf i det som var sentrum i Asker. Til venstre Vestre Asker, til høyre Østre Asker og i midten Kierulfs hus Solhaug.

Den nye Kongeveien som skulle frakte sølv fra Kongsberg til Kristiania ble ferdig gjennom Asker i 1660-årene. Den gikk i nesten rett linje gjennom Asker til den nåværende Askerbrua  og innom Asker-gårdene. Derfra fortsatte Kongeveien opp til kirken før den ble ført i rett linje gjennom Hvalstaddalen og til Ravnsborg.

Nå lå gårdene Asker Østre og Asker Vestre ved et veikryss med stor trafikk, og det åpnet seg muligheter for inntekter i tillegg til gårdsdriften.

Gårdene er gamle

De nevnes i kilder fra 1300-tallet, men er nok enda 800 år eldre. Utviklingen var som ellers i Norge; først var de odelsgårder, så ble de lagt under Kirken til Reformasjonen kom i 1536 og kongene overtok de kirkelige eiendommene. Når Kongen trengte penger blant annet til sin krigsførsel, ble gårdene solgt til rike embedsmenn og borgere. Først på 1700-tallet ser det ut for at bøndene selv eier og driver gårdene.

Eiendommene strakte seg vifteform ut fra gårdstunene som jo ligger innenfor en radius av under 100 meter. Østre Asker fikk i den nye matrikkelen av 1886 gårdsnummer 2, Vestre Asker gårdsnummer 3. For å skille mellom brukene la matrikkelen til et bruksnummer. Gården der kulturskolen nå har lokaler, ble gnr 2, bnr. 7, mens gården på den andre siden av Askerveien fikk gnr 2, bnr 1, skrevet 2/7 og 2/1.

Østre Asker fikk seg tildelt 3/1 og 3/8, med 3/1 lengst opp mot kirken.

Disse fire gårdene har i dag sine eiendomsgrenser rett rundt bebyggelsen. De opprinnelige store arealene er blitt skilt ut til småbruk på 1800-tallet og boliger fra 1900-tallet. Vi finner gårdsnummer 2 og 3 på begge sider av Gml Drammenvei (Kongeveien) helt opp til Skansen. Områdene på Hønsjordene og ned mot Asker har gnr 2 til de møter Fusdal.

Hva besto gårdstunene av

Det trengtes mye folk til gårdsdriften. Alle familiemedlemmer hadde sine oppgaver, og i 1865 ser vi at alle de fire gårdene hadde minst 5 gårdsarbeidere og tjenestejenter. I branntakster kan vi finne ut mer i detalj om bygningene. I et våningshus bygget i 1866 (huset til Helge Asker som er tegnet av Karl Nilsen) har en grunnflate på 145 kvm i to etasjer. I første etasje var det 4 rom og kjøkken, i andre etasje 6 rom. I kjelleren finner vi et bryggerhus med innmurt bryggepanne og bakerovn. Branntakstene hadde alltid med installasjoner som kunne være brannfarlige – i dette huset var det 1 komfyr og 10 ovner.

Huset på Østre Asker som det er bilde av lenger ned i artikkelen, hadde nok enda flere rom. Bygget var en del av skysstasjonen.

Låven på Asker Vestre 3/8 i 1950-årene. Foto utlånt av Line Kalager Trosdahl
Låven på Asker Vestre 3/8 i 1950-årene.
Foto utlånt av Line Kalager Trosdahl

Uthusene for gårdsdriften var ganske like; stabbur, fjøs med grisehus og låvebygning. Det beskrives plass for 15-18 kyr i bås og spilltau for 3 hester. På Vestre beskrives hønsehuset på 5 ganger 7 meter. Men det var ikke bare hønene som skulle boltre seg her. Det inneholder også 3 priveter. Disse do-ene er andre steder betegnet lokum, fra latin locus som betyr sted.

Og på den dyrkbare jorda var det ingen hus!

Parti fra Asker
Parti fra Asker  Foto: Asker bibliotek

Vestre Asker i midten av bildet. Kirken skimtes til venstre.

Asker Østre 2/1

I 1712 ble Østre Asker delt i to bruk. Skillet mellom de to husklyngene ble nåværende Askerveien. På kart fra 1810 ser vi denne avtegnet som veien til Røken. Våningshuset til gården på nordsiden (Gnr 2, bnr 1) ble bygget ca. 1870 av John Iversen Asker (1832-1897).

Østre Asker
Østre Asker 2/1. Bygning fra ca. 1870. I midten låven på Østre Asker 2/7. Mellom trærne til høyre skimter vi Vestre Asker 3/8. Foto tatt av Hjalmar Kierulf fra hans egen eiendom.

Han drev også med skipsfart ved siden av jordbruket og var aktiv i det kommunale liv i bygda.

På denne gården var det skysstasjon med vertshus og fengsel. Bryggerhuset som ble oppført i 1896, ble brukt som sykehus for bygda. Rundt 1900 lå også Askers telefonstasjon her. I 1905 oppførte John Iversens enke Haagine (1833-1917) et stort mursteinsfjøs med tilhørende låvebygning. Her var det plass til 18 kuer i bås, stall og grisehus. I 1910 ser vi at hun har pensjonatgjester, blant dem Clara Thue Ebbell som senere slår seg ned på Borgen. Da Haagine døde i 1917, gikk gården ut av slekten. Axel Strøm kjøpte gården samme år. I 1924 selger han til Einar Hornsrud. Den hadde flere eiere til hele bygningsmassen ble gjort om til leiligheter i 2003.

Østre Asker 2/7

Den andre halvdelen av gården ble i 1712 overtatt av Lars Nilsen. I 1806 fikk gården kongelig bevilling til å drive gjestgiveri. Hans etterkommere satt som eiere av gården i over 250 år til Asker kommune kjøpte den i 1984. Den mest kjente av dem var Knud Tollovsen Asker (1819-1906) som tok over gården i 1839. Halvard Torgersen skriver: «Knud Asker var en av bygdas mest fremtredende menn, måskje den evnerikeste og skarpsindigste av dem alle; en rettlinjet karakter med ubøyelig viljekraft, arbeidsom, energisk, interessert og ungdomsfrisk like opp i den høye alderdom.» 

Østre Asker
 Østre Asker Tegning av Karl Nilsen 

Han bygde opp samtlige hus fra grunnen av og gjorde eiendommen til et mønsterbruk. Knud Asker sørget i 1877 for at det ble gravd grøft for en vannledning fra Hogstadvannet slik at husene hadde innlagt vann med godt trykk. Foran våningshuset ser vi fremdeles den lille fontenen han satte opp. Han var iseksportør og eksporterte isen på egen kjøl. Knud Asker var ordfører i 8 år og hadde en finger med i det meste som foregikk i herredet. I 1860-årene drev han sammen med naboen John Iversen passasjertrafikk mellom Kristiania og Drammen med 2 innelukkete kalesjevogner trukket av to hester. John Iversen kjørte selv strekningen fra Asker til hovedstaden. Men i 1872 kom altså jernbanen……

Knud Tollefsen Asker (Fra Askerboka)
Knud Tollovsen Asker (Fra Askerboka av Torgersen)

Datteren Josefine (1845-1934) tok over gården etter faren og drev den til sin død. Den store låvebygningen ble satt opp av henne i 1910, og i 1932 bygde hun forpakterboligen. I 1910 bor Bergljot Hamsun og datteren Victoria i et hus på eiendommen.

Da Josefine Asker døde, kjøpte hennes nevø Thorolf Tollovsen Asker (1886-1975) gården. Han ominnredet våningshuset til 3 leiligheter, en i første og 2 i andre etasje, alle med kjøkken, bad og vannklosett. I 1937 ble vann fra Hogstadvannet erstattet av kommunalt vann fra Brendsrudvannet.

I 1984 kjøpte Asker kommune gården gnr 2, bnr 7. Asker Kulturskole disponerer bygningene på tunet.

Vestre Asker 3/1

Gården har nå adresse i Askerveien, altså lengst opp mot kirken. Eiendommen strakte seg på vestsiden av Kongeveien helt opp til Skansen.

Bygningen ble bygd om i 1903.
Bygningen ble bygd om i 1903, se bildet under.

Erik Eriksen fra Undelstad giftet seg med Marte Haagensdatter (1742-1791) hvis far eide Vestre Asker. Denne gården ble overdratt til sønnen Erik til store protester fra hans eldre brødre. Gården gikk så videre til Ellef`-er og Erik-er til vi stopper ved Erik Ellefsen (1841-1918). Han fikk ikke ta over gården da faren døde i 1861. Moren ville drive gården videre. Vi finner kanskje forklaringen i det som skjedde senere.

Erik Ellefsen ble forpakter på prestegården mens han ventet på å at moren ville overlate ham Vestre Asker. Han var gift med Andrine Henriksdatter (1843-1936) fra Idd. Erik får skjøte på gården av moren i 1880 for kr 8400, låner penger og fortsetter på prestegården. Forpliktelsene etter kjøpet av fedregården blir for store, og han går etter hvert konkurs. Men gården forblir i familien: I mai 1891 tinglyser ekteparet at de ikke lenger skal ha felleseie, og i november samme år kjøper Andrine Asker gården av mannens konkursbo. Det har nok ikke vært enkelt for Erik Ellefsen å ikke stå som eier av gården. Det er Andrine som bygde om våningshuset i 1903 til slik det ser ut i dag. I 1907 satte hun opp et nytt mursteinsfjøs med låve der det gamle uthuset hadde stått. Her var det plass til 12 kuer og 3 hester.

Det er god plass, og i 1910 er det flere leieboere på gården. Erik eier ikke gården når Andrine skjøter gården over på eldste sønnen Alfred i 1917. Faren dør i 1918.

Alfred Eriksen (1883-1963) måtte kjøpe ut sine søsken. Han giftet seg med Borghild Fretheim (1893-1990) hvis far hadde gård i Skoger.  Gamle Andrine hadde føderåd til hun døde i 1936. Alfred var varaordfører fra 1941. Alfreds sønn Erik (1923-2003) var barnløs og solgte i 1991 til sin nevø Morten Asker født 1958, som er nåværende eier, over 300 år etter sin tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar.

Gården slik den ble i 1903. Den røde bygningen mist på bilde er halvdelen av den gamle skysstasjon på nabogården. Foto: Digitalt museum.
Vestre Asker 3/1 slik den ble i 1903. Den røde bygningen midt på bilde er halvdelen av den gamle skysstasjon på nabogården. Foto: Digitalt museum.

Vestre Asker gnr 3, bnr 8 ligger nedenfor 3/1 og er en rikere gård. Olaus Hansen (1814-1854) kom fra Nedre Bleiker og tok over gården i 1835 etter Peter Hansen Oust (Tveter). Han satte opp en ny hovedbygning lik huset på nabogården 3/1 som du ser bilde av over. Da Formannskapslovene kom i 1837 og opprettet nye folkevalgte organer, tilbød Olaus å stille med møterom. Herredsstyret holdt møter her til de ble flyttet over til nabogården 2/7 hos Knud Asker.

Våningshuset fra 1897 slik det ser ut i dag. Bak stabburet ser vi sidebygningen på 3/1. Foto: Digitalt museum
Våningshuset fra 1897 slik det ser ut i dag. Bak stabburet ser vi sidebygningen på 3/1. Foto: Digitalt museum

Olaus Asker var gift 2. gang med danskfødte Emilie Tybring fra Drammen. De fikk to barn, Hanna i 1841 og Hans i 1843. Begge foreldrene dør i 1854. Odelsgutten Hans Olaussen er altså 11 år gammel. Vi kjenner ikke til hvilke slektninger som tok seg av barna.

21-åringen Hans Asker gifter seg med Jørgine (Gina) Ravnsborg i 1864.
Hans Olaussen Asker (1843-1916) åpnet bygdas første landhandel i huset som faren hadde satt opp. En betingelse var at han skulle ta på seg å drive skysstasjonen også.

All denne aktiviteten førte til at Hans Asker bygde seg et nytt våningshus i 1866 (se Karl Nilsen tegning lenger ned). Årstallet står hugget inn i en bjelke som var kledd med panel.
Da jernbanen kom i 1872, så han fort mulighetene, bygde hus på Alfheim og flyttet butikken ned til det som skulle bli det nye sentrum i Asker. Skysstasjonen fulgte med og var i drift til 1916.

Tegning Karl Nilsen nr 2 side 48
 Karl Nilsen kaller denne bakken for «Helgebakken» etter Helge Asker som bodde her. Den ble også kalt «Vassbakken». Her dro folk fra daværende sentrum med hest og kjerre og tønner ned til kulpen ved brua over Askerelva. Vannledningen fra Hogstadvannet var ikke dimensjonert for ubegrenset forbruk til alle gårdene her oppe.Tegning Karl Nilsen

Våningshuset fra 1830-årene ble restaurert i 1897. Seks år senere fulgte naboen på 3/1 opp med et hus i samme sveitserstil.

Dette ombygde våningshuset ble leid ut til skolebruk og brukt som pensjonat. I 1905 startet ekteparet Nilsen en privat middelskole her. Den hadde 30-40 elever, men ble lagt ned allerede etter to år.

I 1910 bodde 16 mennesker tilknyttet Grimelands Middelskole i huset. I 1909 annonserer Bertel Grimeland i Budstikka at undervisningen vil foregå på Østre Asker i «frk Josefine Askers gaard, 1ste etg. med en rekke store stuer (10x10 alen) som klasseværelser.» «Timeplanen er lagt op slik at ogsaa elever fra Heggedal og Røken kan søke. Disse vil faa sitt halve fraktutlegg godtgjordt av skolen.» Det var kanskje ikke så stor søkning, for året etter lokkes det med fri reise og reduksjon i skolepengene for flinke elever. I 1912 flyttet skolen inn til hovedstaden.

Elever fra Grimelands skole sammen med elever fra Jansløkka i 1910
Elever fra Grimelands skole sammen med elever fra Jansløkka utenfor undervisningslokalene på Østre Asker i 1910. Foto: Asker bibliotek

Da staben på skolen flyttet ut, ble det god plass i huset, og nye gjester kom til pensjonatet. Blant disse kjente personer som malerne Bernhard Folkestad og Astrid Welhaven Heiberg

Helge Hansen Asker (1873-1959) hadde på denne tiden overtatt driften av gården og utleievirksomheten. I 1920 er «sveitserhuset» leid ut til to familier. Den ene er kunstmaler Kristofer Sinding-Larsen med kone og to sønner, begge født i Asker. Tjenestepiken er fra Tyskland. Sønnen Erik blir en prisbelønnet journalist i Aftenposten.

Vi skulle gjerne ha visst noe mer om hva den andre familien hadde opplevd. De kommer alle fra Onega ved Kvitsjøen i Russland og må ha flyktet under borgerkrigen. Det var en formuende enkefrue født i 1852 og hennes gifte datter på 26 år med tre sønner, 9, 4 og 3 år gamle. Deres far er ikke til stede. Men sammen med dem bor en 22-årige mann. Han er fra Arkhangelsk, ikke langt fra Onega og arbeider som gårdsgutt på Haugbo.

Og rett i nærheten, på Haugboløkken, Hønsveien 129, bodde det enda to russiske familier fra Arkhangelsk. Flyktet de sammen fra bolsjevikene under Den russiske revolusjonen i 1917? Vi har klart å spore opp den ene familien, men de ønsker ikke at vi skal forfølge saken videre.

Med Helge Asker gikk Vestre Asker 3/8 ut av slekten.

I 1930 flyttet KO Kalager til Asker. Familien leide husvære i det pensjonatet på 3/8. Tom Olav Kalager (1919-2004) kjøpte eiendommen i 1960. Den er fremdeles i familiens eie.

Nordgård pensjonat

La oss gå litt tilbake til den andre gården på Vestre Asker. Denne overtok Alfred Eriksen Asker etter sin far i 1918. Han hadde to eldre søstre, Sigrid og Berthe. I 1923 overlot Alfred sine søsken en tomt opp mot kirken. Berthe hadde flyttet hjem til Asker med barna etter at hennes danske mann Carl Emil Christensen var død. Vi vet ikke når pensjonatet ble bygd, men søstrene åpnet det for gjester i 1925. De kalte pensjonatet Nordgård etter moren Andrine som var født på gården Nordgård i Idd ved Halden.
Her hadde mange Asker-par sine bryllupsfester, og vi ser i Budstikka at lag og foreninger hadde sine møter i lokalene. Malerinnen Harriet Backer tilbrakte flere somre her på 1930-tallet. Pensjonatet var i drift helt til slutten av 1950-årene. Pensjonatvertinnene bodde i huset til høyre på bildet.

Nordgård   Pensjonat
Nordgård Pensjonat  Foto: Asker bibliotek

Øivind Næss leide bygningen i 1963 og hadde vaskeri i kjelleren til den ble kjøpt av lensmann Johan Brun i 1969. Han skilte ut en tomt til seg selv og solgte bygningen til A/S Informasjonkontroll i 1970. Det var næringsvirksomhet her til 2012 da den ærverdige bygningen på nennsomt vis ble pusset opp av de nye private eierne i Askerveien 3. Se artikkel i Budstikka 9.mars 2013.

Solhaug i Askerveien 6

Hjalmar Kierulf (1856-1923) kom til Asker som distriktslege i 1890 og fikk oppført denne sveitservillaen. Det er ikke de store forandringene til den villaen som ligger der i dag. Kierulf var lege i Asker helt til 1917 da han flyttet inn til hovedstaden. Eiendommen ble da kjøpt av Carl Borgen i 1919. Senere eiere var Erik Gregers (1943) og fra 1955 familien Aale. Cho Eiendom A/S kjøpte gården i 2015.

Hjalmar Kierulf var en meget ivrig og dyktig fotograf som dro rundt i hele Asker med det store kameraet sitt. Gå inn her og se.

 

Kilder:

Hallvar Torgersen: Asker, bidrag til bygdas gårdshistorie. Her finner du mye om gårdene i eldre tid.

Karl Nilsen: Askermotiver

Morten Asker

Line Kalager Trosdahl

Svein Wilhelmsen

Budstikkas arkiv

Digitalarkivet: Folketellinger, kirkebøker, pantebøker, branntakster

 

Skrevet av Jon Christofersen, mai 2021

Jon Christofersen er født i 1939 på Nedre Eiker og kom som lærer til Asker i 1962, først på Holmen skole, så Torstad, og fra 1971 på Borgen skole der han var rektor fra 1977 til 2001. Christofersen er ivrig lokalhistoriker og medforfatter til boka «Historien om Borgen.