"Når gikk jeg over grensen til å bli usynlig? Da jeg passerte 90 kilo? Eller 100? For hvert kilo jeg la på meg, forsvant en bit av meg. For hver gang keg snakket litt for høyt, lo for mye og danset for heftig, ble jeg mindre og mindre synlig, mer og mer utydelig i de andres blikk.

Jeg overskred en grense jeg ikke hadde visst om, og forsvant over på den andre siden. Til slutt eksisterte jeg bare som en halvveis fortrengt, øm samvittighet i de andres øyne, en dårlig skjult trussel om skammen om innhenter dem som hengir seg til nytelse og grådighet."