Hovedpersonen ligger i feber. I denne underlige tilstanden trer en gruppe fra fortiden frem, en etter en. Denne fortiden utspiller seg på 90-tallet. Jeg-personen er i 20-årene, en fase av livet mange husker som en tid der alt var intenst, ikke minst relasjonene til andre mennesker, men nå er disse forholdene som en gang betydde alt, for lengst historie.

I tillegg til å tegne fine portretter av en håndfull unge, noen av dem eksentriske inntil det absurde, er romanen også en fin tidsreise uten at nostalgien blir for påklistret. For det er mange av oss som husker hvordan det var å miste noen på interrail eller på festival. Eller, som planla millenniums-skiftet som om det var en mulig siste dag for verden slik vi kjente den.

Disse erindringsbrokkene føyer seg  fint sammen med fortellingene om relasjonene i romanen. Og til sammen blir det et liv. Et liv med mange liv inni, med folk som kommer og går.

Ia Genberg vant Augustprisen for «Detaljene».