Om eg må lese høgt på skulen, reiser eg meg. Eg triv sekken og går. Eller spring. Læraren veit det, og likevel ber ho meg lese. Ho kjem til pulten min og seier: – Les for meg, Arild!

Erna Osland har skrive sju korte forteljingar om vennskapet mellom Arild og dei eldre rundt han. På skulen slit Arild med å lesa, og når læraren seier at det er hans tur, slår hjartet fortare. Og fortare. Og befaler han å springa derifrå. Kor spring han då?

Per Ragnar Møkleby har illustrert boka, som er finast å lesa saman, men òg fin å lesa sjølv. Dei sju forteljingane kan lesast som ei lang historie om Arild, eller kvar for seg. 

Om vegring og meistring – og om sterke band mellom barn og eldre.