I de fleste land er det staten som har monopol på voldsutøvelse som bare kan skje med hjemmel i lov og rett. Men i samfunn som bærer preg av en utbredt strukturell diskriminering (noe de fleste samfunn, dessverre, fortsatt gjør), dette kan føre til at vold og makt brukes selektivt og oftere mot grupper mennesker som oppleves å være ‘annerledes’, ‘ressurssvake’ o.l. basert på for eksempel deres hudfarge, etnisk/religiøs bakgrunn, seksuellegning, klassetilhørighet osv. Fra tid til annen blir man vitne til hendelser hvor de som i utgangspunktet har ansvaret for å håndheve og opprettholde loven, bryter den og likevel får gå fri. Selv etter de mest alvorlige forbrytelser. Episoder vi er blitt vant for å se fra ‘the land of the free and the home of the brave’ (for rasistisk motiverte drap begått av menn i uniform virker å være en uavbrutt serie som har foregått i flere hundre år), er ikke så sjelden kost andre steder heller. Med drapet på Georg Floyd har det enda en gang vist seg at en kortfilm med bilder i bevegelser, nesten som ved filmens fødsel for mange år siden, sier mer enn mange tusen ord med troverdige beskrivelser og vitneutsagn noen gang kan gjøre.

Hvis vi går tilbake til den offisielle delen av spillefilmhistorien så ser vi at den begynte med en film som er husket ikke bare for flere filmtekniske virkemidler som publikum så på et kinolerret for første gang i historien, men også for filmens forskrudde fremstilling av historien og eksplisitte og åpenlyse rasistiske budskap. D.W.Griffith’s klassiker fra 1915 ‘The Birth of a Nation’ ga et alt annet enn nyansert bilde av den amerikanske borgerkrigen. Kampen om å bruke filmmediets enorme påvirkningskraft ikke bare for å underholde, men for å oppnå politiske og/eller økonomiske mål, kunne begynne. Heldigvis har det med tiden dukket opp massevis av begavede regissører - kunstnere med stor integritet og kunnskap som har våget å fortelle forskjellige historier, også de om undertrykkelse og misbruk, og som har laget mange gode filmer med rasisme som tema.

Abdellatif Kechiche er kjent som en kompromissløs regissør. Gullpalmevinneren fra 2013 er særlig flink til å skildre sterke menneskeskjebner, ofte marginaliserte og oversett av storsamfunnet. Filmen ‘Black Venus’ fra 2010 handler om det tragiske livet til Saartjie Sara Baartman (1789-1815). Detter er et biografisk drama om ei mørkhudet ung dame som ble tatt fra Sør Afrika til Europa og ble lovet en artistkarriere slik at hun kunne reise tilbake og kjøpe seg fri fra slaveriet i hjemlandet. Men i stedet for det endte hun som en attraksjon som fikk opptre under freak show (Baartman ble kalt Hottentot Venus), som et objekt for vestlig vitenskapelig rasisme og som prostituert, før hun døde – kun 26 år gammel. Etter hennes død var mange av kroppsdelene hennes utstilt på Musée de l'Homme i Paris for å støtte opp under rasistiske teorier om mennesker med afrikansk bakgrunn. Noen av kroppsdelene forble utstilt frem til 1974. Først i 2002, etter flere offisielle henvendelser, ble hennes levninger returnert og gravlagt i Sør Afrika.

Denne Arrow academy utgaven av filmen er tilgjengelig på blu-ray, kun med engelske undertekster ved fransk tale, dessverre