«Herrefolket klarte ikke engang å koke vann, sele på en hest eller hekte seler på sine egne underbukser uten oss. Vi var bedre enn dem – det var vi nødt til å være. For oss var dovenskap bokstavelig talt dødelig, mens det for dem var livets eneste mål»

Hiram er født slave. Hans far er godseier, men det gjør ham ikke til mindre slave enn det hans mor var. Nå er hun borte, solgt til bedre stilte slaveeiere sør for Virginia, der jorden er i ferd med å tæres ut etter å ha båret for mange tobakkshøster.

Gjennom Hiram, gutten med helt spesielle evner, følger vi livet på plantasjen, blant slaver og herrefolk. Det er en intens og (opp)rørende fortelling om minner, samhold og tap der de tause tjenerne bærer i seg sorg og sinne over familiemedlemmer som tas fra dem, verdigheten de må kjempe for, og det daglige slitet de må tåle.

Men det finnes en frihetskamp som kjempes. Det må gjøres med kløkt og i dypeste hemmelighet. «Den underjordiske jernbanen» er kjent fra både historie og fiksjon, og er en del av denne fortellingen, uten at jeg skal røpe for mye.

Denne romanen er full av store følelser fortalt i et ganske nøkternt språk. Jeg ble spesielt rørt av historiene om de mange familiene som ble revet fra hverandre og hva det gjorde med dem som ble igjen. I tillegg har det vært fint å få ta perspektivet til et menneske som levde sitt liv i det som må kunne betraktes som en skamplett i amerikansk historie.

Ta-Nehisi Coates debuterte som romanforfatter med «Vanndanseren». Da var han allerede en prisbelønt journalist og en ytterst profilert figur i debatten omkring svartes kår i USA.

Linda Rossland Solheim