Rudolf Steiner viser hvordan kunstartene - arkitektur, bekledningskunst, plastikk, maleri, musikk, diktning, eurytmi, mimikk og dans - springer ut av den menneskelige natur. Han går utførlig inn på farvene i billedkunsten, på tonene i musikken, på fantasikraften i diktningen, på det rytmiske og melodiøse i resitasjon og deklamasjon, foruten å gi impulser til en nyskaping av den dramatiske, den sceniske fremstilling.

Først når kunsten finner veien tilbake til det åndelige, kan den bli den kraft for menneskeheten som den ikke bare bør, men må være.