Dette er en bok du gjerne vil lese hvis du synes det er spennende å følge individet og nære relasjoner, og synes det er interessant med menneskers indre. Og hvis du i tillegg er opptatt av psykisk helse, er dette knallsterkt. Og selvfølgelig alle andre som vil lese en god roman.

Romanen handler om forfatterens fortvilelse over tapt hukommelse, hvor hun forsøker desperat å ta tilbake minnene fra barndom, foreldreskap, familieliv og skilsmisse. Romanen gir fragmenterte historier fra dette.  Hun kaller institusjonen hun var innlagt, fabrikken. Der en kan se for seg menneskelige skjebner blir behandlet som en ting, som på et samlebånd. Romanen er forfatterens oppgjør med psykiatrien, hvor hun under innleggelse på fabrikken ble utsatt for utallige elektrosjokkbehandlinger. Vi kan lese: «De sa at behandlingen var skånsom og at man kunne sammenlikne den med å restarte en datamaskin. De brukte virkelig så simple bilder. Det var et språk skapt av folk som tror at et menneskes lidelse kan lindres på denne måten, […]»

Hennes opplevelse av motløshet, stengte dører og automatiserte behandlinger av syke personer kan virke som sørgelig lesning, men det er det virkelig ikke. En utrolig sterk og vakker roman. Anbefales!