Johanna er sykepleier og bistandsarbeider i Sør-Sudan. Et møte med en liten jente, med et blikk "som var et sånt man ikke vil se hos et barn", fører henne nær et sammenbrudd og hun reiser hals over hode fra Sudan. Tilbake i det krigsherjede landet er også kollegaen og kjæresten Ermias.

Johanna drar til familiens fjellhytte for å finne ro. Vekten av lidelse og nød har blitt for stor, og hun trenger å samle seg. På fjellhytta åpner hun opp for bortgjemte følelser i sin egen historie, forholdet til de fraskilte foreldrene og til den avdøde broren Tord. Gjennom dette åpenbares ny innsikt og forståelse for egne og andres handlinger. Lengselen etter kjæresten Ermias øker etterhvert og hun bestemmer seg for å invitere sudaneseren på hyttetur i den norske fjellheimen...

Gjennom hele romanen tar kjærligheten til naturen en stor plass, ved en vakker undring over de små hendelsene i naturen.

Dette er en fin og lavmælt fortelling om store og vanskelige livsspørsmål.