Torunn holder på å gjøre den gamle gården på Neshov til sin, samtidig som hun overtar driften av Neshov Begravelsesbyra etter Margidos død. For første gang føler Torunn seg forpliktet til gården og slekta, og hun ønsker å ta skrittet helt ut ved å skifte etternavn til Neshov. Det liker moren dårlig og den møysommelige opparbeide kontakten blir brutt med et pennestrøk. I høstferien kommer Erlend med sin danske familie. Torunn gruer seg, og det blir ikke bedre da Kai Roger kommer med to grisunger, som han mener Erlends tre barn kan ha glede av. Torunn føler seg ferdig med både griser, Erlend og Kai Roger. Den syklende vikarpresten, Frank Skår, har et godt øye til Torunn og hos han kan hun søke trøst.