I godt voksen alder ble Roy Jacobsens foreldre utsatt for en bilulykke. Moren omkom i ulykken. Faren stablet seg etter hvert på beina igjen. Etter ulykken endret han seg. Han tok opp temaer han ikke hadde snakket om tidligere.

En dag er Roy og faren ute og kjører bil. Brått sier faren: «Synes du din mor hadde dårlige tenner?» «Nå har det klikka for fatter’n» tenker Roy. Så minner faren ham på at moren i mange år gikk til tannlegen en gang i uken. Tannlegen hadde kontor på Frogner. I mens lekte  Roy og søsteren i Vigelandsparken mens faren passet dem. Nå forteller far at mor slett ikke gikk til tannlegen, men til en psykiater. Ikke til en hvilken som helst psykiater, men til Johannes Irgens Strømme, en av landets ledende psykoanalytikere. Han hadde bl.a. vært Knut Hamsuns terapeut.

Vi som har levd noen år vet hvor oppsiktsvekkende denne avsløringen er. Dette fant sted på 1950-tallet. Roy Jacobsens mor var en hjemmeværende husmor med knapt 7 års skolegang, oppvokst i utkant-Norge, bosatt på Oslo østkant og gift med en jord- og steinarbeider. Hun slet altså med så store sår i sjelen at hun en gang i uken gikk til behandling hos en psykoanalytiker! Hennes mann, som sikkert ikke hadde noen feit lønn, betalte og kjørte henne dit hver uke. Dette ble, skambelagt som psykiske plager var på den tiden,  holdt strengt  hemmelig. Så skjult ble det holdt at de nærmeste ikke ante noen ting.  Roy Jacobsen skriver: «…Min søster og jeg vokste opp i den tro at vi hadde en stabil og likevektig mor, det finnes den dag i dag ikke en større skjønnhet i hukommelsen vår enn lyden av latteren hennes,»

Avsløringen av mors besøk hos psykiateren er utgangspunktet for essayet. «På randen av Vigeland». Det er en historie forholdet mellom foreldre og barn og om familierelasjoner. Det er en historie om fattig-Norge og Vigelandsanlegget. Det er kulturhistorie og sosialhistorie. En ualminnelig rik og velkomponert fortelling!

Denne lille historien (60 s) ble opprinnelig skrevet til en bok som heter «Det felles eide». I den har et utvalg forfattere hvert sitt kapitel om offentlig kunst i Oslo. Boka utkom i fjor,  i 2018. Roy Jacobsen skriver om Vigelandsanlegget, men mest om andre ting. Historien er så enestående at den i år er gitt ut som egen bok!