Ett hundre år etter at den første store krigen tok slutt er verden fortsatt preget av væpnede konflikter. Kampen om kontroll over naturressurser fortsetter og man blir mer og mer oppfinnsom i sitt valg av allierte som får en til å føle seg sterkere. Som oftest hører vi politikere begrunne sine valg med nasjonale, ideologiske, religiøse, kulturelle eller sikkerhetsrelaterte årsaker, nesten aldri økonomiske interesser. Først etter at krigshandlinger stanser, det vil si under postkonfliktperiode, begynner noen av de såkalte vanlige mennesker å innse at dette var en krig de ikke hadde noe å vinne i.

I filmen ‘Menn skal ikke gråte’ setter en NGO (ikke-statlig organisasjon) i gang et prosjekt med en gruppe menn - krigsveteraner fra de siste krigene på Balkan og samler dem på et fjellhotell i Bosnia-Hercegovina med ønske om forsoning og et bedre liv for alle parter.  Dagene går med gruppeterapi og rollespill som skal få de involverte deltagere til å konfrontere fortiden og prøve å forstå bedre både seg selv og sine tidligere motstandere. Selv om de har forskjellig bakgrunn og krigserfaring, har de i hvert fall en ting til felles – posttraumatiske lidelser som hindrer dem i å leve et mer normalt liv.

I sin imponerende spillefilmdebut klarer regissør Alen Drljevic, selv tidligere soldat med erfaring fra lignende prosjekter, å få frem det absurde med krigføring og hvordan den påvirker vanlige menneskers liv i områder direkte berørt av krigshandlinger – det vil si livet til tidligere lærere, snekkere, ingeniører, rørleggere … som ble soldater og/eller deres ofre, av og til begge deler, mennesker som aldri har klart å finne tilbake til sine gamle liv. 'Menn skal ikke gråte' tar opp flere alvorlige temaer men regissøren unngår å være moraliserende bl.a. ved å bruke drøssevis av scener stappfulle med svart humor. Selv uten en eneste blodig kampscene er enkelte av historiene så sterke og filmet med stor troverdighet og overbevisning, med stor hjelp av dyktige stjerneskuespillere fra det som en gang var Jugoslavia. Filmen ‘Menn skal ikke gråte’ er først og fremst en sterk antikrigsfilm og et av filmens viktigste budskap er at til forskjell fra noen få, f.eks. politikere og våpenprodusenter som lever av konflikter og krig, har de aller fleste av oss vanlige mennesker alt å tape i væpnede konflikter, og som regel gjør vi det.