Eleanor Oliphant lever et ekstremt velordnet liv. Hun bruker samme type klær hver dag, spiser alltid det samme til lunsj og kjøper alltid to flasker vodka hver helg. Og hun snakker ikke med noen før hun er tilbake på kontoret mandag morgen. Der viser hun ingen interesse for sladringen rundt kaffemaskinen eller deltakelse i noe som helst sosialt. Hun er utrolig sosialt klønete og tar alt alle sier bokstavelig. Derfor oppstår det alltid rare og forvirrende situasjoner når hun en sjelden gang blir tvunget til å være med. I hverdagen har hun lært seg hvordan hun skal eksistere, hvordan hun skal overleve, men ingen har noen gang lært henne hvordan hun skal leve.

Så en dag må hun ha teknisk hjelp på kontoret. Inn i livet hennes trer en slubbert av en data-nerd som utfordrer henne og tar plass, noe hun først stritter imot. Men når dette samspillet etter hvert utvikler seg, begynner de tette murene Eleanor har bygget rundt seg å slå sprekker. Sakte, men sikker blir bakgrunnshistorien hennes avdekket, også de delene hun selv har fortrengt så totalt at de er fullstendig borte fra hukommelsen hennes. En ny hverdag med nye og til nå utenkelige muligheter åpner seg for henne. Dette er en medrivende historie om håp og om hvor livsnødvendig det er å ha andre mennesker i livet sitt. Boken har et glitrende godt språk, og hovedpersonen har en helt spesiell måte å uttrykke seg på. Historien er full av overaskende og uforutsigbare vendinger og er både mørk og morsom på samme tid. Persongalleriet er godt beskrevet og man blir ordentlig glad i disse personene, og da særlig i hovedpersonen Eleanor Oliphant.