Camaras far er fra Gambia og moren er fra Mosjøen. Hun heter Camara Christina Lundestad Joof. Når hun søker jobb bruker hun Christina Lundestad. Når hun gir ut musikk, kaller hun seg Camara Joof eller bare Camara. Vi får et sterkt vitnesbyrd om hvordan hudfargen gjør at hun blir plaget og hetset. Ukjente menneskers meninger om henne har preget henne hele livet. Hun har også stått fram som lesbisk. Man får en forståelse av hvordan det er å leve som en dobbel minoritet i sitt eget land. Hun skriver om hva hudfargen har hatt å si for hvem hun er blitt, og lurer på om det fortsatt finnes en del av henne som er uberørt av rasisme. Med denne lille, viktige boka gjør hun som bokas tittel: «Eg snakkar om det heile tida».