I denne filmen har Steven Spielberg hentet skuespillere fra det øverste toppsjiktet til å bekle rollene i en film som er en thriller om moral, politikk og økonomi. Spielberg har sett så urovekkende tendenser i det amerikanske samfunnet at han lagde denne filmen på rekordraske 9 måneder.

Det begynner med varsleren Daniel Ellsberg som i 1971 lekket de såkalte Pentagon-papirene, en hemmeligstemplet rapport på mange tusen sider som tok for seg USA’S krig i Vietnam som hadde pågått i tre tiår og involverte fire presidenter. Innholdet i denne rapporten som ble bestilt av tidligere forsvarsminister Robert MacNamara konkluderte med at USA aldri kunne vinne denne krigen. Dette ble holdt hemmelig for det amerikanske folk som i flere tiår hadde sendt sine sønner i døden for å kjempe denne krigen.

Dette er plottet for filmen og når Washington Post får tilgang til en kopi av dokumentene begynner ting å skje raskt. Meryl Streep spiller the Post’s eier Katherine «Kay» Graham og Tom Hanks spiller avisens sjefsredaktør Ben Bradlee. Streep spiller en karakter som har blitt kastet ut i et sterkt mannsdominert miljø plutselig da hennes mann gikk bort og tok selvmord i 1963. Mange i avisens styre mente at hun burde overlatt avisdriften til menn.

Dramaet topper seg når denne sosietetskvinnen som er omgangsvenn med mange politikere må ta den tunge avgjørelsen om den hemmelige rapporten skal publiseres eller ikke. Hun møter mange motargumenter fra personer i styret som mener at investorer kan trekke seg i og med at avisen nettopp hadde gått på børs og at denne saken kunne bli skadelidende for avisen. Richard Nixon var også fast og bestemt på at denne saken skulle stoppes. På den andre siden hadde hun god støtte i sjefsredaktøren som holdt presseidealene i hevd med viktigheten av sannhet og ytringsfrihet.

Filmen gir et tidsriktig bilde av samtiden og «drivet» noen hadde for å få sannheten frem og er absolutt seerverdig