Handlingen i Mathias Faldbakkens roman er lagt til den fiktive wienerkaféen «The Hills», som ligger sentralt i Oslo. Dette er en familiedrevet restaurant som minner om Theatercaféen, bare litt brunere. Den har historie tilbake til 1800-tallet, og holder fremdeles fast ved en klassisk europeisk cafékultur, med kontinentalt interiør, hvite duker, velbrukte kelneruniformer og slitt, men solid, dekketøy. Fortelleren i historien er den erfarne kelneren som har observert livet i restauranten i 13 år. Han har ikke noe liv utenom jobben, og går fullt og helt inn for å bevare status quo i dette miniuniverset der man har valgt å være i utakt med sin egen tid.  Her misliker man mobiltelefonens inntog, og det henges opp fullformataviser fra Europa hver morgen. Uskrevne regler og klart fastsatte roller er også en forutsetning for at illusjonen skal fungere. Her vanker byens bohemer og rikfolk, og stamgjestenes litt ubehøvlede herjing med de ansatte blir møtt med tilsynelatende ydmykhet og aksept. Men kelnerens sylskarpe observeringer, snobberi og indre tanker, og hans friske formuleringsevne når han samtaler med de andre ansatte forteller en annen historie. Det er en stemning av innestengt panikk i romanen, da dette universet har som forutsetning at ingen trår over streken og gjør noe uventet. Men en dag trer en ung kvinne inn i denne velprøvde orden, og ting begynner å rakne. Dette er en roman der den ytre udramatiske handlingen kommer i skyggen av det fantastisk velformulerte språket, og der stedet og fortelleren står levende frem med stor detaljrikdom.