Helt siden regissørdebuten, filmen ‘Forbrytelse og straff’ i 1983, har filmskaperen Aki Kaurismäki vært opptatt av livet til vanlige mennesker, marginaliserte hverdagsslitere og vanskeligstilte i samfunnet. I veldig mange av filmene hans, som ofte er en blanding av seriøse dramaer og uhøytidelige komedier, er hans helter havnet i en eller annen desperat situasjon som bare andre vanlige mennesker kan redde dem fra (i tillegg til regissørens sympatier og oppfinnsomhet).

Filmen Le Havre fra 2011, hvor Kaurismäki skildrer et møte mellom skopusseren Marcel og flyktningegutten Idrissa i den franske havnebyen Le Havre, var Kaurismäkis kommentar på en inhuman europeisk politikk og behandling av mennesker som har behov for beskyttelse. I filmen ‘The Other side of hope’ (Den andre siden av håpet), som ser ut til å være den andre filmen i en havneby- og flyktningetrilogi, er flyktningene kommet så langt opp i Nord som til Kaurismäkis hjemland. Noen av dem helt ufrivillig og ved et uhell, ifølge hovedkarakteren i filmen, den unge syriske asylsøkeren Khaled. Møte med det finske samfunnet viser seg å være alt annet enn enkelt for en desperat flyktning som kun ønsker å leve etter boka. Men her er det igjen, mer eller mindre, vanlige mennesker som stiller opp og er klare til og med å bryte loven, bare for å hjelpe andre, når systemet først svikter og viser seg å være umenneskelig.