I 2006 reiser Bernhard til Russland for å jobbe i en avis som han også er med på å starte, Moj Rajon, og på dette tidspunktet var optimismen stor for at det kunne bli et demokrati i Russland.

Ti år senere reiser han tilbake til Russland for å snakke med de folkene han arbeidet sammen med og alle sammen tilhører middelklassen. Når han snakker med dem er de veldig splittet og noen av dem har fått et positivt syn på Putin, mens andre nærmest er oppgitt og tenker mest på å få livet til å gå rundt, noen av de som er i mot regimet har flyttet ut på landet og prøver lykken der. Av og til kan det være farlig å kritisere regimet for hardt.

I boken vies det også et blikk for samfunnsstrukturene og det er overraskende hvor mange som finner Putins regime verdt å støtte. Dette kan ha sammenheng med at Russland i historien alltid har hatt sterke ledere og de støtter dem selv om regimet fører til mye korrupsjon og innskrenkinger i ytrings og bevegelsesretten for borgerne. Annekteringen av Krim har samlet russerne enda mer og folket gir ham sin velsignelse til å gjøre det han gjør.
Leser du denne boken vil du få en del av svaret på hvorfor russerne stemmer på Putin…