Leda er en stilig og kultivert kvinne på 47 år. Hun underviser i engelsk litteratur på universitet i Firenze.  Hun er oppvokst i enkle kår i Napoli. Hun er skilt og har to voksne døtre.

Det er ferietid. Leda har leid en pen, liten leilighet på en italiensk øy. Hun fryder seg over å kunne nyte solrike fridager alene. Hun føler seg fri og selvsikker.

Hver dag drar hun til den samme stranden. Etter noen dager blir hun oppmerksom på en napolitansk storfamilie. De besøker også stranden daglig og de er ikke lavmælte! Særlig blir hun opptatt av en ung kvinne og hennes lille datter. De skiller seg ut fra resten av klanen.  Datteren har en dukke som hun bærer med seg overalt. Leda blir fasinert av samspillet mellom moren, datteren og dukken. Hun observerer dem i hemmelighet. Etterhvert sørger Leda for å komme i kontakt med storfamilien.

Nå begynner underlige ting å skje! Leda mister kontrollen over seg selv. Hun gjør og sier sjokkerende ting. Uventede følelser og minner dukker opp. Følelsene er uforståelige for henne selv. Ledas egen tid som småbarnsmor står levende for henne. Hun gjorde ukonvensjonelle valg. Klarer hun å leve med dem?

Leda og den unge moren vikler seg inn i et spill. De kjenner hverandre knapt, men tildeler hverandre viktige roller i hverandres liv. Det er et farlig spill de driver. For den unge kvinnen er det livsfarlig.

Jeg skal ikke røpe hvordan det går. Som i alle Ferrantes bøker er personene gåtefulle. De er flerdimensjonale. Deres handlinger gir oss lesere mye å gruble over! Det er noe av det vi liker best hos Ferrante!