Romanens forteller har lagt ut på reise for å skrive en bok om anarkismen.

I Ukraina ble boken gitt ut i 2005 og i følge forfatteren selv kunne han ikke skrevet boken i dag fordi Ukraina er et annet land i dag enn det var den gangen. Alle hendelser siden den gang har preget både landet og folket for all framtid og stilistisk og innholdsmessig ville boken blitt helt annerledes hvis den skulle vært skrevet i dag. I boken skriver forfatteren om Sovjet-tida med humoristisk ironi, men etter Russlands annektering av Krim og krigføring i de østlige deler av Ukraina går det ikke lenger an å skrive om å velte gamle sovjetmonumenter med humor og ironi. Nå ville humoren heller blitt erstattet med bekymring over likheten mellom det gamle Sovjet og det nye Russlands framferd.

I følge Pax forlag er dette den første ukrainske boken som har blitt oversatt til norsk. Det er på tide for det er mye bra litteratur i dette store landet som er nest størst i Europa og det er masse å ta av.

Boka er delt opp i fire deler. I den første delen drar fortelleren og en kompis på haiketur gjennom Ukrainas landskap og de opplever mye både på godt og vondt. Mange merkelige hendelser, steder, personer, digresjoner og assosiasjoner er med på å tegne et Ukraina på grensen av kaos, men hvor menneskene allikevel holder ut.

I den andre delen hvor fortelleren går igjennom åttitallet hvor hvert år får sine historier om en oppvekst som er forskjellig fra det vi kjenner til pga at det var Sovjetunionen da, men allikevel  er mye likt også fordi barn og ungdom går gjennom mye av det samme selv om de lever i forskjellige system og land.

I del tre er handlingen lagt til Kharkiv som ikke ligger så langt fra den russiske grensen. Mye av handlingen skjer i og rundt hotell Kharkiv som virker uendelig stort med mange rom og her kan all slags folk skjule seg om de vil, alt fra horer og kriminelle til spillegale eller de som vil bort fra en vanskelig tilværelse. Fortelleren tar oss med gatelangs i Kharkiv, og vi får et innblikk i byens liv, utseende, atmosfære, folk, mentalitet osv. Kommunisme vs. Kapitalisme er et tema og harseleringen med det gamle systemet et åpenlys.

I del fire tar fortelleren oss med på en reise inn i vestlig populærkultur i et kapittel med den morsomme overskriften : Lev raskt, dø ung (ti låter jeg ville likt å høre i gravølet mitt). Mange gode musikkreferanser her og hva fortelleren opplever i forbindelse med hver og en av dem.

Og så har Zjadan tilføyd et nytt kapittel til boken i den norske utgaven som tar for seg hva som skjedde i 2014 da Russland annekterte krim og det ble problemer med separatist-bevegelser i Luhansk og Donetsk som står i opposisjon til regjeringen i Kiev. Dagbok fra Luhansk er tittelen på dette kapittelet.

En bok som gir et inntrykk av et land med mange fasetter…