June begynner å avreagere ved å skrive brev. Til mor, psykologen sin, Manglerud politikammer, ledelsen på Tveitasenteret og ikke minst til farens elskerinne. Og det er gjennom disse brevene vi blir kjent med June.

Det viser seg at June gjør mye som er på kanten av det som er akseptert, og i brevene forklarer hun ting utfra sin synsvinkel.

Boka er tidvis veldig morsom, litt klein, ganske rappkjefta, men også sår og trist. Dette er en «oppvisning i utagerende sorg» (Guri Fjeldberg i Barnebokkritikk).

Den er tynn og språket flyter godt. Boka anbefales fra 13 år.