I utkanten av en norsk by ligger en liten psykiatrisk institusjon. Det er en institusjon for ungdom. Der er plass til 13 beboere. Fra utsiden ser huset ut som et vanlig hus. På innsiden foregår en kamp på liv å død.

Vi følger tre av ungdommene og tre av deres hjelpere gjennom et år. June har sluttet å spise. Ida skader seg selv. Pål rømmer inn i spillverdenen. Ungdommenes symptomer blir beskrevet, men vi får bare en anelse om hva som kan ha utløst dem.

Hjelperne er vanlige mennesker. De har sine liv utenom institusjonen. De er ikke perfekte. De har sine svakheter og ting de sliter med. Det kan være ensomhet, egen sykdom eller forholdet til de som står dem nær. Hvor vanskelig hjelperrollen kan være, er også et tema.

Boka er realistisk, nesten dokumentarisk. Språket er hverdagslig. Slik er livet på institusjonen. Det dramatiske er hverdagen. Menneskene engasjerer og gjør et dypt inntrykk.

En velskrevet bok til å bli klok av!