I en bitteliten leilighet i Budapest, bor en bitteliten eldre dame. I skapene har hun glass på glass med hjemmelaget syltetøy og hermetiserte frukter.

Den eldre damen bor alene. Slik har det ikke vært bestandig. Hun har vært gift to ganger. Hun har en voksen datter. En stund bodde datteren med mann og baby hos henne. Med velvilje fra alle parter, gikk samboerskapet bra.

En dag var det unge paret og barnet forsvunnet. Det var en dag i 1970. Leiligheten bar preg av et hastig oppbrudd. Noen raskt nedskrevne linjer fortalte at de hadde flyktet til Vesten. De hadde holdt fluktplanene hemmelig for mormor. Det kunne være farlig for henne å vite.

«Tomhet, ensomhet. Hvorfor skal man lage mat når man ikke har noen å lage den til? Hvorfor skal man gå og handle mat? Hvorfor skal man være glad?»

Forfatteren er født i Budapest i 1969. Hun flyktet sammen med foreldrene fra hjemlandet da hun var 1 år. Hun er oppvokst i Sverige og har bodd i Norge fra 1997. Dette er Nora Szentiványis debutroman. Det er en bemerkelsesverdig debutbok! En stillferdig historie om hvordan det kan oppleves å leve under et totalitært regime. En historie om sorg, adskillelse, angst og redsel. Det er også en historie om å ha tilhørighet i to land og å leve adskilt fra sine nærmeste.