Den norsk-amerikanske Jane Ashland våkner opp alene i et telt på viddene i Norge. Hun befinner seg midt i en snøstorm, mobilen er utladet, og hun har verken kart, kompass eller mat. Forfatteren og litteraturprofessoren er kommet til Norge for tilsynelatende å finne sine norske røtter ved å oppsøke fjerne slektninger. Men av en eller annen grunn blir hun med zoologen Ulf på moskusvandring på Dovre. Vi aner tidlig en stor personlig krise i fortiden som får henne til å ta irrasjonelle beslutninger og oppføre seg ukontrollert. Ofte overreagerer hun eller feilvurderer situasjoner, slik man kan gjøre når man er i sjelelig ubalanse. Hva som har skjedd får vi ikke vite før helt mot slutten av romanen. Boken hopper frem og tilbake i tid, og forhistorien til denne hendelsen blir avslørt i små porsjoner av gangen. Det er ingen tvil om at Jane er en kvinne i dyp sorg. Og her på viddene ser hun døden i hvitøyet, kanskje har hun selv oppsøkt den?