Boka er en slektshistorie. Gjennom fire fortellerstemmer fra tre generasjoner blir fortielser og løgner gradvis avslørt. Tidsrommet er omtrent hundre år fra  1895 til 1996. Stedet er ei lita bygd nordøst i Finland.

Til denne bygda kommer Maria som nyutdannet jordmor i 1895. Hun blir møtt med misbilligelse og manglende tillit. Det at hun får en datter uten å være gift, minsker ikke skepsisen. I tillegg er Maria frittalende og viker ikke tilbake for å oppfordre ektemenn til å la sine utslitte koner være i fred. Nok er nok også når det gjelder barn!

Marias datter, Lahja,  ønsker ikke å gå alene gjennom livet slik som sin mor. Hun gifter seg med Onni.  Onni er en flott kar. Han er snill. Han er en omsorgsfull far. Han er arbeidsom. Han er hendig og bygger et stort hus til familien. Faktisk er det det største huset i hele tettstedet. Etter Fortsettelseskrigen, vender Onni hjem som krigshelt. Onni gir Lahja alt untatt det hun trenger mest. Det er en umulighet for ham å gi henne.

Både Lahja og Onni er dypt ulykkelige. De fornemmer ting hos hverandre, men anelsene og følelsene blir aldri kommunisert. Deres tragedie kommer også til å prege generasjonen etter dem. Historien om Lahja og Onni er det sentrale i boka. Svigerdatteren deres, Kaarina, er en positiv kraft. Det er hun som til slutt klarer å fortolke familiehistorien slik at den blir til å leve med.

Boka er bygget opp av korte kapitler med øyeblikksbilder. Kapitlene er alltid datert med årstall. Fortellerne har hver sin bolk. Dette er en spennende fortellerteknikk og fungerer svært godt til bokas tema.

En velskrevet, fengslende og tankevekkende bok!