I et lite gjestehus i en gammel, tradisjonell japansk hage nær Tokyo bor et barnløst par i 30-årene. De jobber hjemmefra som frilansforfattere av diverse tekster, og dagene er fylt av rutiner og gjøremål. Selv om de fremdeles er unge har de sluppet opp for ting å si til hverandre. De lever sammen, men på siden av hverandre, ensomme i huset med skillevegger av papir. Inn i denne ordnede hverdagen kommer det en dag et lite vesen. En vakker katt velger seg deres hage og deres hus som tilholdssted, selv om en nabo er den egentlige eieren. Denne lille skapningen gir dem et pusterom i den monotone og tomme tilværelsen de fører. Katten er noe å snakke om, noe å ta seg av og bekymre seg for, og den blir en bro mellom dem. Med ett får livet en helt annen dimensjon, med følelser, farge og lys.

Dette er en rørende og lyrisk liten historie om menneskelig fremmedgjøring og livets forgjengelighet. Om når rutinen sakte dreper det som er mest verdifullt i livet, og om hvor viktig det er å fortsette å prøve. Den er stillferdig, tankefull og dvelende, og mye må forstås mellom linjene. Språket er forsiktig og vakkert. Det er en veldig japansk bok, en bok som tar seg tid til vakre og detaljerte beskrivelser både av naturen, stemningen og av miljøet handlingen foregår i. Og selvfølgelig er denne boken et must for katteelskere.