Hvordan ble det slik?

Leonard Ibsen vokser opp i en familie med eksentriske foreldre og besteforeldre som lever kunstnerliv og tiltrekker seg folk som ikke alltid er til det beste for barna. Leonard forteller om sin egen barndom sammen med familien, foreldre og  besteforeldre i et forsøk på å belyse hva som kan gå i arv. Leonard er ti år når faren får et brev fra sykehuset hvor han blir innkalt til kontroll og ved inngangen til sommeren 1992 dør han. Dette setter i gang et savn etter pappa og mye skal handle om fedre og sønner og frykten for en voldelig stefar. Det er særlig temaet vold som står sentralt etter at hans kunstneriske anlagte mor tar inn en mann i huset som viser seg alt annet enn sympatisk. Hun bor sammen med ham i 4 år og denne mannen utsetter Leonard for vold, i noen tilfeller grov vold og moren gjør ingenting for å forhindre det. Når Leonard selv blir far merker han en trang til å være voldelig. Leonard Ibsens stefar er anonymisert i romanen hvor han går under navnet Hassan og kommer fra Iran. Jar starter langt tilbake i tid når Ibsen nøster opp sin familiefortid, og slutter med lyden av et smell 22. juli 2011. Dette kommer litt brått på og virker noe lettvint, men det Ibsen sannsynligvis forsøker å fortelle er at det er kulturforskjeller når det gjelder barneoppdragelse og da med spesielt henblikk på å utøve vold.

Det går klart frem at Ibsen har fått hjelp for sine problemer for han starter hvert kapittel med sitater fra psykologtimer, og grunnen til dette er klar. Det er flere måter å beskrive forhold mellom far og sønn, og dette er utvilsomt et oppgjør.

Boken er engasjerende, men svært utleverende da Ibsen bruker autentiske navn på familiemedlemmer. Liker du selvbiografiske romaner kan dette være romanen for deg.