I en småby i Amerika inntreffer en natt en stor tragedie da et hus brenner ned til grunnen. Moren i huset, June, står alene igjen fordi hele stor-familien brenner inne natten før datterens bryllup. Alt hun har igjen er nøkkelen til bilen og lommeboken sin, som tilfeldigvis lå i jakkelommen da hun stormet ut av huset midt på natten. Etter begravelsen er hun helt nummen og ute av stand til å snakke eller tenke klart. Hun setter seg i bilen og flykter tvers over kontinentet til et lite hotell i havgapet. Der forskanser hun seg for all overskuelig fremtid. Historien til June og til de andre involverte i tragedien blir fortalt gjennom 11 ulike fortellerstemmer, noen nær tragedien andre litt mer på avstand. Bak-historien blir gjort kjent for oss, stykkevis og delt, gjennom rykter, uttalte fordommer, personlige fortellinger og faktiske vitner. Dette er en sår og vond fortelling om misforståelser, fordommer og forventninger. Men mest av alt er det en fortelling om kjærlighet og håp, og om å komme seg videre når det utenkelige inntreffer. Selv om romanen er stillferdig og lavmælt tar den opp store spørsmål om hva det vil si å være en del av en familie, både den familien vi fødes inn i, og den vi skaper selv.