I bokas første del møter vi unge Leylan. Hun bor med sin alkoholiserte far på en liten tyrkisk øy i Egeerhavet. Til tross for at hun er dyslektiker, arbeider hun på stedets bibliotek. Dit kommer det ingen kunder, og det passer henne godt. Spåkvinnen Latife sier at hun kommer til å ta livet av faren. Ryktet sprer seg, og hun blir fryktet av alle.

Da Leylan var i tenårene døde hennes kjære onkel. Like etterpå forsvant moren. Hun dro sin vei uten noen forklaring. Hva skjedde med onkelen? Hvorfor dro moren? Hvorfor drikker faren seg til døde? Hun blir besatt av tanken på å helbrede faren og kommer over Galenos legebok fra antikken. Nå leser hun og oppdager hvilken kraft det er i fortellerkunsten.

Dermed føres vi over i den eventyrlige delen av boka, utenfor tid og sted. Vi leser om en enøyd bryter, tyver og siamesiske tvillinger som dør på scenen. Historiene har forbindelse med den første delen av boka. Vi forstår at det er saker og ting i Leylans familie som ikke tåler dagens lys, men det blir etter hvert helt uvesentlig.

Forfatteren har mange formuleringer som man må undre seg over. Dette sier hun om spåkvinnen Latife: «Når hun gikk, svingte det døde menn fra skjørtet hennes».

Dette er en bok som passer godt til lesesirkler.