Anders er en 62 år gammel arkitekt med en vellykket karriere som nå ligger på et pleiehjem etter et slagtilfelle. Han er delvis lammet og sitter i rullestol og har et langt rekonvalesensopphold foran seg med opptrening for både å lære å snakke igjen og for å kunne bevege seg.

Han forlot sin kone Karen og deres to barn for 20 år siden. Da møtte han en mye yngre arkitektkollega på et seminar og forelsket seg i henne. Hennes navn er Cecilie og hun var mere attraktiv, spennende og full av energi. Cecilie og Anders flytter sammen i en leilighet i København og starter et suksessfullt arkitektbyrå som fører dem til store oppdrag verden rundt.



Alt ser rosenrødt ut, men er det, det. Den som sitter ved hans side ved sykehussenga er hans forhenværende kone Karen og på tross av det store sviket står hun urokkelig på for ham. Hun støtter ham, tar ham med på gåturer, lytter til det han har å si og etter hvert som Anders kvikner til begynner han å gå tilbake i hans og Karens historie for å finne tilbake til det som var positivt og godt. Han begynner å drømme om et liv med Karen igjen, og planlegger hvordan han kan vinne henne tilbake.

Dette er en lettlest og tankevekkende historie om et menneske som har opplevet hvordan livet har tatt han igjen og har begynt å tenke over at han har levd et liv uten tanke for andre enn seg selv. Han reflekterer over det livet han har ført og finner ut at det var Karen som ga ham ømhet, omtanke og en kjærlighet som han nå savner. Men er det for sent å rette opp igjen feilene? En vakker historie om tankene til en mann etter  et langt liv.