I Toronto dør en middeladrende skuespiller av hjerteinfarkt på teaterscenen mens han spiller Kong Lear. Samme kveld sprer nyheten seg om at en influensapandemi er på gang – en pandemi som i løpet av et par uker tar livet av 99,9% av jordens befolkning. Og dermed forsvinner sivilisasjonen, slik vi kjenner den. De få overlevende samler seg i større eller mindre bosetninger, og må greie seg uten strøm, innlagt vann, transportmidler, og alt annet man har tatt for gitt. Vi følger en gruppe omreisende, som overlever ved å spille Shakespearoppsetninger, fordi «overlevelse ikke er nok».

Samtidig følger vi personer i tiden før pandemien brøt ut, og får særlig innblikk i skuespillerens liv fram til det fatale hjerteinfarktet.

Dette er en elegant roman, som veksler mellom fortid og framtid og innsiktsfullt skildrer kjærlighet, svik, kunstens betydning, traumer, menneskets ukuelige evne til å tilpasse seg, og ikke minst, behovet for å minnes en tid og en sivilisasjon som er tapt for all tid.

At deler av handlingen er postapokalyptisk, bør ikke skremme noen fra å lese denne boken. Dette er en bok som hyller kunsten og mennesket, og er slett ikke bare en mørk dystopi.