Det er vanskelig å ta innover seg hvordan dette samfunnet er blitt, det  som den amerikansk-meksikanske forfatteren kjenner fra innsiden, og skriver om her.

Hovedpersonen i romanen er Ladydi Gaarcia Martinez. Hun  vokser opp og bor i et avsidesliggende sted i fjellene i Guerrero, ikke langt fra Acapulco, sammen med sin mor.
De viktigste møblene de har i det lille huset sitt med jordgolv, er et kjøleskap og en tv. I det  ugjestmilde landskapet,  i skyggen av narkokrig, blant slanger og skorpioner, dukker døde kropper opp når de svarte suv'ene ruller gjennom landsbyen. Da gjemmes  Ladydi og venninnene hennes  i groper  i bakken, som dyr, bortgjemt og ute av syne.
I Guerrero er narkobaronene konger, og mødrene klær jentebarna ut som gutter, eller de gjør de så stygge de kan, ved skamklipping og sverting av tenner. Alt for å beskytte de mot bortføring  og kidnapping av de frykta narkokartellene. Kvinnene må slåss alene, noe som etter hvert er en umulig kamp for de fleste. Mennene har reist for å finne muligheter andre steder, eller de er i narkobandenes grep.
En dag blir  vakre Paula kidnappet, seksten år gammel. Ladydi kommer også  i fengsel i Mexicocity, uten å ha gjort noe galt.

Romanen fortelles i et direkte og røft språk, men  den er også en fargerik og varm fortelling om samhold og vennskap, spennende og lett å leve seg inni.
Forfatteren Jennifer Clement sier at romanen bygger på intervju hun har gjort med kvinner i Mexicos narkotikakultur. Nesten alle meksikanere kjenner noen som er  blitt drept eller kidnappet.  Skremmende, men viktig å fortelle og viktig å lese.

En god bok som jeg anbefaler!