Bokas helt, eller i Jon Øystein Flinks forfatterskap er det vel mer hensiktsmessig å si antihelt, er en forfatter uten navn – en jeg-skikkelse som kun har opplevd moderat suksess i livet så langt. Hans samboer derimot, er en mer skolert og fremgangsrik forretningskvinne med et noget mer strukturert liv.

Det hele starter egentlig et stykke ut i boka, etter at hovedpersonen tilsynelatende har startet et A-4 liv som familiefar. Han får plutselig litt fritid da kone og barn bestemmer seg for å ta en tur uten han, slik at han kan få jobbet med krimboken han har i magen.  Hva gjør en forfatter in spe med fritid? Kjøper seg litt tjall, går på fylla og treffer gamle venner. Og HER begynner historien…

Som leser skal du holde tunga rett i munnen for å sortere fleip fra fakta, men du verden så morsomt det er å være med på reisen. Er vi med i boka hovedpersonen skriver? Er det hasjrusen eller alkoholdeliriumet til hovedpersonen vi får gjengitt? Uansett, denne boka tar oss med på en «trip» der det klassiske krimelementet kanskje ikke er det sentrale, men heller opplevelsen av hvordan det er å (kanskje?) havne midt oppe i noe. Kjemisk fritt for krimklisjeer er det også, og det er forfriskende.