«Hva er det som har skjedd med deg, Samuel? Spør hun, og med det så mener hun alt. Hvordan han har kommet dit. Hvorfor er han skadet. Alt. Med det samme hun spør, innser hun at hun kanskje ikke vil orke å høre svarene.»

I flere uker har jeg hatt denne boka liggende hjemme. Jeg orket ikke begynne på den, fordi jeg visste at den ville bli tøff å lese. Ja, leseopplevelsen ble som forventet. Samtidig er dette ei bok om et tema som er ubehagelig aktuelt, papirløse flyktninger. 

Dette er den tredje boka om Emilie. I den første boka, Barsakh, møtes Emilie fra Bærum og Samuel, båtflyktningen fra Vest-Afrika. De møtes på Gran Canaria der Samuel blir tatt og sent tilbake til familien sin. Men han kan ikke bli. Han har lovet å skaffe familien penger. Har kan ikke skuffe dem, og igjen legger han ut på den farlige reisen mot Europa. Boka har skildringer av det livet han opplever på flukt. Grusomt og realistisk. Samuel ender opp i Oslo, og der oppsøker han Emilie. Kan hun hjelpe? Emilie på sin side hadde nesten glemt Samuel. Nå blir hun konfrontert med virkeligheten. «Hvem er det som VIL bo langt hjemmefra? Bli skult på, på grunn av hudfargen? Bli mistenkeliggjort og måtte jobbe for småpenger med det som ingen andre vil gjøre? Hvis det livet han lever nå er bedre enn det han fryktet i hjemlandet, hvordan kan Norge la være å ta imot ham? Hva om han virkelig risikerer dødsstraff? Eller å bli drept? Han man ikke da en moralsk forpliktelse til å gi denne personen en sjanse?»

Boka bør leses av alle fra 13 år.