I "Eldorado" møter vi den italienske kapteinen Salvatore Piracci som i 20 år har patruljert farvannet mellom Tunisia og Lampedusa. Piracci og hans mannskap redder mennesker i nød for så å overlevere dem til myndig-hetene.  Det er lett å leve med i fortellingens skjebner.  Man kan føle de flyktende menneskenes håp og fortvilelse – og sinne. "For et underlig yrke", tenkte han, "Vi leter etter mennesker i bølgene, og straks vi finner dem, blir vi strenge politifolk igjen. Til arresten".

Et møte med en kvinne han berget på havet, men som mistet sønnen sin ombord, forandrer livet hans. Hun ønsker hevn over menneskesmuglerene. Piracci begynner å stille spørsmål ved det han gjør og legger ut på en båtreise. Han seiler motsatt vei.

Parallelt i fortellingen følger vi en sudanesisk flyktning og hans dramatiske reise mot det forjettede Europa. Også i denne historien er medmenneskelig-het og moral et tema.

I følge Europarådet har over 20 000 flyktninger druknet i Middelhavet de siste 20 åra. I et avisintervju sier forfatteren at det var sinne som gjorde at han ønsket å skrive "Eldorado". Håpet hans er et rikere og mer stabilt Afrika. Da først vil strømmen fra Sør til Nord avta. For hver solgte utgave av Gaudés bok går ti kroner til Flyktninghjelpen.

Til tross for dybden i boken og det politiske teamet, er boken lettlest. Anbefales!