Hovedpersonen er fra samme sted som forfatteren, Planterhaug i Skånland. Hans prosjekt er å lage et verk som skal tvinge det samiske samfunnet til ta et oppgjør med voksne menns seksuelle omgang med mindreårige jenter, noe lokalsamfunnet tror at er hans prosjekt, men som han benekter. Hva annet kan være interessant i Kautokeino, spør lokalbefolkningen, etter at norske medier slo dette opp i 2005. Forfatteren veksler i bruken av språket – fra det ekstremt knappe og nøkterne til det poetiske og billedlige. Leseren ser lyset over vidda, hører snøen knirke under skoene og kjenner lukten av kulde. Historien veksler i tid. Hovedpersonen omtales vekselvis som Sønn eller Amund avhengig av situasjonen han befinner seg i. Slektshistorien flettes inn. Gjennom den tegnes et bilde av et stolt folk; samisk språk, kultur, identitet og fellesskap. Sigbjørn Skådens bok er hans første på norsk. En velskrevet bok som fortjener mange lesere.