Kommer spedalskhet av fuktig klima? Blir man spedalsk av å spise mye fisk? Befinner de som dyrker jorda seg på et høyere kulturelt nivå enn dem som driver fiske? Er østlendinger mer avanserte og utviklede enn vestlendinger? Har spedalske en umettelig seksuell appetitt?

Alle disse spørsmålene stilte legevitenskapen og landets øvrighet seg på 1800-tallet. Mens spedalskhet (lepra) nærmest var utryddet i resten av Europa, økte forekomsten dramatisk i Norge i perioden 1830-1850. Det var særlig folk i kystområdene som ble rammet. Flest syke var det i Sunnfjord.

Utbredelsen av spedalskhet ble sett på som en nasjonal skam. Sykdommen ble betraktet som et symptom på lavt utviklingsnivå og primitivt levesett. Dette harmonerte dårlig med nasjonsbyggingen som foregikk i disse årene.

Med innlevelse og store kunnskaper skriver Bjørn Are Godøy om enkeltskjebner, samfunnsforhold og legers kamp for å finne årsakene til denne grusomme sykdommen. På få år ble Norge ledende innen lepraforskningen.  Som vi vet var det Bergenslegen Gerhard Henrik Armauer Hansen som fant løsningen på gåten, leprabasillen,  i 1873.

Boka er historieformidling på sitt beste!