«Mann går på bar» er Oliver Opheim sin debutroman. Vi møter en mann, ikke ung, men på høyden av sitt liv (50+), i en alder man bør være godt etablert med en god jobb og et møblert hjem. Slik er det ikke for Johan Olsen, hovedpersonens tørste alter ego.  Johan har et prosjekt. Han skal igjennom en prosess der kroppen brytes ned av overdrevent høyt alkoholmisbruk. Skulle alkoholen svikte, så har han et rep hengende i stua i sitt sparsomt møblerte hjem. Det lukter undergang av hver side i denne boken. Man kan vitterlig føle fylleangsten og tømmermennene i Johans mørke sinn der han beveger seg gjennom Bergens regntunge gater. Hva har egentlig gått galt for den tidligere litteraturvitenskapsstudenten? Hvilke hemmeligheter ligger og lurer? Små drypp gjennom hele boka hjelper oss som lesere litt på vei, men forvent ingen overordnet forståelse for Johans valg. Noen lysglimt av håp dukker opp her og der, men Johan drar fort ned rullegardinen igjen.

En mørk, selvødeleggende og dyster historie som jeg gjerne vil sammenligne med Jon Øistein Flink sin roman Sex, død og ekteskap. Er du litt for lys til sinns etter en flott sommer, kan nok denne boka være en grei forberedelse på høsten, regnet og mørket som kommer. Ha i bakhodet når du leser denne boka at forfatteren selv er ung litteraturvitenskapsstudent. Er dette et glimt inn i krystallkula. Vi får ikke håpe det og heller hylle skaperkraften i debutant Oliver Opheims penn.