Fra nå av er slaven ansvarlig for hennes ve og vel, og de må tilbringe all tid sammen på barne-rommet i det store plantasje-huset. Det at Mattie må forlate sin 3 måneder gamle sønn for å bli amme for ”Miss Elizabeth” har ingen betydning for herre-folket. Slik begynner et forhold fylt med motsetninger og fordommer, men også med intens kjærlighet. Lisbeth vokser opp med Matties verdier, skikker og holdninger i sterk kontrast til holdningene som råder ellers i huset. Mattie elsker den lille jenta, men blir stadig minnet om urettferdigheten og maktesløsheten i situasjonen. Skremt av forventningene om rollen hun skal fylle i fremtiden, søker Elizabeth til slave-kvarteret, og dette bringer ung-jenta og slaven hun har blitt gitt i gave enda nærmere hverandre. Men kan to personer som har så forskjellige forutsetninger i livet danne et så sterkt bånd uten at det får konsekvenser?

Opplevelsen av den følelsen slavene må ha hatt av å være en eiendel, som kun har verdi som arbeids-kraft og ikke som en egen person, sitter sterkt igjen etter å ha lest denne boken. For eksempel da en liste hvert år ble lest opp, og navnene på hvem som skulle leies ut til andre gårder eller selges til andre deler av landet ble ramset opp. Familier ble splittet opp ved et pennestrøk, og mødre, fedre, besteforeldre og barn fikk aldri mer se hverandre. Dette er en engasjerende og tankevekkende bok, en historie om kjærlighet og tap fra en av de mørkeste periodene i amerikansk historie. Boken sitter i lenge etter at den er lest ferdig.