Boka er første bind i en serie om politietterforskeren Lars Winkel, en mann som vel regnes som den beste etterforskeren i Københavnpolitiet, men som sliter både privat og på jobb:  Kona har gått fra ham til fordel for hans beste venn og sjef, han er heller ikke så populær blant kollegene sine,  han har en bakgrunn som pønker og husokkupant,  han er storrøyker og ruser seg i perioder, ikke på alkohol, men på amfetamin! I tillegg har han delt foreldreansvar  for tenåringsdatteren Maria, som han er usikker på om han klarer å opprette et normalt far-datter forhold til. Hun får forresten etter hvert en ganske sentral rolle i handlingen. Lars Winkel får mye å gjøre:  i København skjer det flere voldtekter og flere lik dukker opp uten øyne. Lars og kollegene står helt fast i etterforskningen…

Handlingen foregår på to tidsplan, i dagens København og i København under 2. verdenskrig.  Hva har disse sakene til felles?  Et spennende og grusomt plot utspiller seg etterhvert som handlingen skrider fram, men det mest interessante er likevel, i mine øyne, selve persongalleriet her. Melander skildrer personenes forhold til hverandre på en så levende og intens måte, at du ikke kan unngå å bli litt hektet.  Oppfølgeren til boka er nettopp kommet (Serafine), så den skal det bli spennende å lese; mest for å se hvordan det går videre med Maria, Lars og kollegene hans!