Arirang (et gammelt koreansk ord som kan bety både ‘fjellovergang’ og ‘vakker kjær’) er egentlig tittelen på en ev de best kjente koreanske folkesanger som det finnes mange variasjoner av. Det sies at den eldste versjonen har blitt sunget i over 600 år, mens den mest kjente versjonen kommer fra Seoul-området. Det var denne versjonen som ble brukt som musikktema i en av de tidligste koreanske filmene med den samme tittelen, dvs. Arirang. Originalversjon av filmen som er laget i 1926 ansees for å være tapt for alltid, dessverre. Av helt forståelige grunner er det ikke denne Arirang-filmen som denne teksten handler om – men en dokumentarfilm (bedre sagt semidokumentar) med den samme tittelen. Filmen er laget av en av de største asiatiske filmkunstnerne i dag – regissøren Kim Ki-Duk.  En ulykke med nesten tragisk følge som en av skuespillerinner blir utsatt for under en filminnspilling, ryster Kim Ki-Duk så kraftig at han trekker seg til ei hytte i den sørkoreanske fjellheimen. I isolasjon og under spartanske forhold prøver han å finne tilbake sinnsro og selvinnsikt, bl.a. ved å se tilbake på sitt liv og sin karriere. Det er mye som man skal rydde opp i før man vender tilbake til 'sivilisasjonen'.
Enda en fascinerende film fra Kim Ki-Duk – som ga ham førsteprisen i “Un Certain Regard”-delen under Cannes filmfestival i 2011.