Jeg har alltid hatt sans for Margreth Olins filmer. Selv de som av noen av kritikere eller andre filmforståsegpåere blir betegnet som ikke så vellykkede, patetiske eller til og med manipulerende. For det er, dessverre, veldig sjelden man møter en filmskaper som i hver eneste film tør å vise kjærlighet og forståelse til sine medmennesker, uansett hvem de måtte være - eldre i  ‘Dei mjuke hendene’, ungdommer i ‘Ungdommens råskap’, rusmisbrukere i Olins første spillefilm ‘Engelen’ og mindreårige mennesker på flukt i ‘De andre’. Dokumentarfilmen ‘De andre’ er en viktig beretning om det mange betegner som en inhuman asylpolitikk. Olin forteller oss, blant annet, hvordan FNs konvensjon om barnets rettigheter, ratifisert av Norge i 1991, gjelder ikke for alle de under 18 år her til lands.
«M er et av de mest engasjerte og godhjertede mennesker jeg noen gang har truffet …», skriver den kjente svenske regissøren og manuskonsulenten for filmen ‘De andre’ - Lukas Moodysson i sin spennende roman ‘Tolv måneder i skygge’(s. 314-315), før han fortsetter - « Hvilken fjollete, intrigant liten idiot jeg er, jeg skammer meg, jeg skulle ønske jeg var mer som M, jeg skulle ønske at jeg var like sterk og uredd …». Jeg kan ikke noe annet enn å si meg enig med Moodysson - for verden ville i hvert fall ikke vært et dårligere sted om flere av oss var som Margreth Olin.

DVD-en/bonusmaterialet inneholder også et interessant intervju med Margreth Olin og animasjonfilmen/kortfilmen 'Asylsøkere'.