Jeg regner med at en eller annen forfatter i Canada, akkurat som dansk-norske Axel Sandemose for nesten 100 år siden, en gang i tiden har prøvd å definere ‘menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned'. Jeg antar også at vedkommende har kommet til omtrent den samme konklusjonen.  Det at handlingen i den for meg ukjente boken kanskje er lagt til en eller annen kanadisk by, for eksempel Calgary, Trois-Rivieres eller Montreal, og ikke i byen Jante eller Nykøbing, kunne bare bekreftet påstanden om det universelle i menneskenes iboende ondskap.

Noe av dette får også vår hovedperson i filmen erfare.
Laurence er en ung mann som, tilsynelatende, har alt – ei kvinne som elsker ham og som han selv elsker, en jobb som litteraturlærer som han trives med og stor suksess som romanforfatter. Inntil han avslører at han føler seg som ei kvinne fanget i en mannskropp. Sakte men sikkert mister han, det vil si hun, alt.
Regissøren Dolan utforsker på mesterlig vis flere dilemmaer rundt transseksualitet – det er et hav av utfordringer som møter Laurence etter avsløringen, både når det gjelder hans/hennes forhold til kjæresten, foreldrene og hele samfunnet. Særlig samfunnet. For man skal ikke tro at man er noe.
Melvil Poupaud og Suzanne Clement briljerer i rollene som Laurence og Fred.