Jeg skal ikke være så kategorisk, men må likevel si meg enig i meste parten av denne påstanden. For det er, dessverre, et faktum at altfor mange av de såkalte romantiske komediene er hverken komiske eller romantiske, mens folk som lager dem virker å ha kun et mål for øyet – nemlig, å tjene penger.

Filmen “Ruby Sparks” er ikke en av dem. Den er, snarere det motsatte – det vil si en kompleks og intelligent fortalt historie, med to unge og sjarmerende skuespillere som viser fremragende skuespillerpresentasjoner. Etter å ha opplevd stor suksess med sitt forfatterskap veldig tidlig i karrieren, sliter nå unge Calvin med skrivesperre. Han strever også på mange andre områder og snart finner han det nødvendig til å søke hjelp hos psykologen Dr.Rosenthal. Med hjelp av psykologen får Calvin etter hvert skrivelysten tilbake. Han begynner å konstruere en historie om drømmepiken Ruby Sparks, ei jente som elsker ham som han er. Overraskelsen blir, naturlig nok, stor når han en dag finner Ruby hjemme hos seg selv i levende live. For det er nemlig fortsatt ikke vanlig å innlede kjærlighetsforhold til den fiktive figuren som man skriver om.

“Ruby Sparks“ er regissert av Jonathan Dayton og Valerie Faris, og i rollene som Calvin og Ruby møter vi Paul Dano og Zoe Kazan. Kazan, som også har ansvaret for filmmanuset, er barnebarnet til regissørlegenden Elia Kazan – mannen bak filmene“ Genlement’s Agreement“, “On The Waterfront“, “East of Eden“, “A Streetcar Named Desire“ m.fl.
Elia Kazan er også kjent som en av dem som frivillig anmeldte, en gang på 1950-tallet, en rekke av sine kollegaer fra filmverden til senator Joseph McCarthys komite mot uamerikansk virksomhet – de fleste av dem ble svartlistet og mistet jobben.