I denne andre boken fra forfatterduen A.J. Kazinski, møter vi igjen gisselforhandler Niels Bentzon. Bentzon blir sendt ut til kvinnen, for å prøve å snakke henne fra å hoppe, men for første gang lykkes han ikke.  Bentzon er ikke tvil om at jenta så noen i gruppen av tilskuere som samler seg mens hun står øverst på broen, noen som skremmer henne i døden.
Identifiseringen og obduksjonen av kvinnen, viser at hun er solodanser ved Det kongelige Teater, og at hun er blitt druknet og gjenopplivet før hun hoppet fra broen.

I sin søken etter å finne ut hva som har skjedd, trekkes Bentzon inn i en skremmende kultus som eksperimenterer med nær døden-opplevelser.
Sentrale tema i denne boken er spørsmål rundt hva som skjer i overgangen mellom liv og død. Er det slik at man i en mellomperiode har en form for bevissthet, og at man kan møte folk «fra den andre siden», som har viktige beskjeder til de levende? I tillegg stilles en del etiske spørsmål som for eksempel om en ond handling noen ganger kan ha en legitim årsak eller hvordan grensen er satt for å definere når en abort er lovlig / ulovlig.
Jeg satt stor pris på den litt annerledes vinklingen Kazinski hadde i deres første bok, Den siste gode mann.  Søvnene og døden er absolutt på høyde med denne. Fortellingen få en undertone av mystisk-filosofisk karakter, som bidrar med å løfte spenningen. Kapitlene er korte og handlingstette, uansett om de fokuserer på det som skjer på det ytre eller indre plan.

Dette er en fortelling som gir deg frysninger!