Denne boka begynner svært dramatisk. Mia og Fredrik er vellykket par i sin «beste alder». De er noen og førti.  Mia er lærer. Fredrik er rektor på en privatskole. Som rektor er han  populær og høyt respektert. Sammen har de tenåringssønnen Niklas. Mia og Fredrik har vært gift i noen år. De har hatt sine ekteskapelige problemer. De siste tre årene har imidlertid hatt det svært bra, rett og slett fantastiske. Fredrik er enestående omtenksom og full av morsomme ideer. Det er Mia som beskriver forholdet slik. Hun er jeg-fortelleren i romanen.

Boka starter med en ferietur på Mallorca. Hele familien er ute på biltur. Fredrik kjører. Veien er dårlig, smal og svingete. Fredrik kjører fortere og fortere. Han tar store sjanser. Han hyler og skriker mens bilen raser avgårde. Mia og etter hvert også Niklas trygler ham om å senke farten, men han er helt døv for deres bønner. Brått ender ferden i en steinmur. Alle tre kommer seg uskadd ut av bilen. Fredrik klyver opp på muren og brøler for deretter å falle bevistløs om kull. Dette er Mias første erfaring med sin «nye» ektemann. En mann som er fullstendig blottet for empati og innsikt i hvordan hans væremåte virker på andre. Medisinske undersøkelser viser at Fredrik har en svulst på hjernen. Svulsten har utviklet seg over tid. Det har kommet til et punkt hvor han ikke lenger behersker det sosiale samspillet med andre mennesker. Han er helt uten sykdomsinnsikt.

Det er nå det begynner å bli komplisert. For hvem er den virkelige Fredrik? Det viser seg at denne populære rektoren har begått grove underslag på skolen han bestyrer. Er dette et utslag av sykdommen? Det har pågått i flere år og sammenfaller i tid med de gode årene i ekteskapet. De tre årene hvor Fredrik endret seg og prioriterte familien høyere. Skyldes det svulsten at Mia og Fredrik fikk noen fine år sammen?

Boken reiser mange interessante problemstillinger. Mia blir med i en støttegruppe for pårørende til hjerneskadde. Dette utvider perspektivet. Vi får kjennskap til andre typer skader enn Fredriks. Under ligger hele tiden spørsmål som:  Hva er i bunn og grunn et menneske? Hva styrer våre handlinger? Hva bestemmer vår personlighet? Har vi en fri vilje? Vil hjerneforskningen i fremtiden revolusjonere vårt menneskesyn?

Jeg vil ikke gi den minste antydning om hvordan boka slutter. Det eneste jeg vil røpe er at vi får oss en stor overraskelse!

Jungersen har med «Du forsvinner» klart å skrive enn underholdende roman som samtidig er både lærerik og tankevekkende.

Advarsel til leserne av «Du forsvinner»: fare for å diagnostisere hjerneskader over en lav sko!