Hitler børster støvet av frakken sin og reagerer på den sterke lukten av bensin fra klærne hans. Han slutter at Eva må ha forsøkt å fjerne noen flekker, men nok brukt litt for mye rensebensin.

En kioskeier forbarmer seg over ham da han ser Hitlers fantastiske evne til å parodiere…  ja, selvfølgelig Hitler. Via denne kioskeieren kommer Hitler i kontakt med et produksjonsselskap, som lar han få slippe til med sine «parodier» på TV. Han blir raskt en hit på You Tube og i andre medier. Aldri har man opplevd en som imiterer Hitler så godt.

Dette er en interessant bok. Den er en suksess i Tyskland, med over en million solgt eksemplarer, samtidig er det blitt en svært omdiskutert bok. Mange bøker er skrevet om Hitler. Det nye med denne boka er at man ler med ham og ikke av ham. På tross av sin forstokkede tenkemåte, som overhode ikke har endret seg siden han «sist» var aktiv, fremstår han i boken med et vinnende og overtalende vesen. Omgivelsene hyller ham for hans imitatorevner, noe Hitler tolker som politisk støtte. Det er kun ett tema produksjonsselskapet legger ned tabu mot i hans taler, og det er jøder. «Jødene spøker man ikke med» sier de. «Nei» bekrefter Hitler, «jøder spøker man ikke med…»