I dette året kommer William E. Dodd til Berlin som amerikansk ambassadør. Med seg har han sin familie, kone samt en datter og sønn som begge er voksne.  I tillegg har han med seg sin gamle Chevrolet. Dodd er ikke førstevalget blant kandidatene til ambassadørstillingen.  Han er i begynnelsen av 60-årene og professor i historie. Han beskrives som en stillfaren og intelligent mann med en nøktern livsførsel. Han har ingen bakgrunn i diplomatiet.

I året 1933 var naziregimet ennå ikke kompromittert for utenverdenen.  Et fåtall forstod hvilket terrorregime dette var.

I begynnelsen lot familien Dodd seg dupere av «den tyske revolusjonen». De la vekt på all entusiasmen de så rundt seg, på den økte levestandarden og all pomp og prakt. SA’s angrep og vold mot enkeltpersoner, avfeide de som beklagelige, men tilfeldige episoder. Dodds festglade datter, Martha, innleder forhold til en høytstående Gestapo-offiser, og etter hvert til mange andre.

En kunnskapsrik og våken mann som Dodd avslører raskt Hitlers regime.  Han arbeider hardt for å overbevise amerikanske myndigheter om hvor farlig dette er.

«I dyrets buk» er en dokumentarbok av ypperste klasse. NRKs anmelder Knut Hoem sa (2.4.13): «Erik Larson skriver litterær sakprosa med et sånt driv at man skulle tro han hadde funnet på alt sammen.» Dette er intet mindre enn en innside beretning fra Berlin og Tyskland i disse dramatiske årene. Fortalt av mennesker som var der.

Boka bygger på William E. Dodds dagbøker og korrespondanse. Den er også basert på en erindringsbok hans datter Martha ga ut. Dessuten har forfatteren brukt en rekke andre kilder