Krim fra Lofoten. Hvorfor har ikke noen kommet på ideen før? Lofotens ville natur og lunefulle klima er perfekte for en krimgåte. Hva var Arnaldur Indridason uten det islandske miljøet, Theorin uten Öland og Staalesen uten Bergen? På samme måte spiller Lofoten en viktig rolle i "Stormen". Naturens drama øker spenningen!
Apropos Arnaldur Indridason, "Stormen" kan minne om hans "Gravstille" (etter min mening Arnaldurs beste bok).

En grusom storm raser. Et ras utløses og i raset finner man menneskeknokler.
Det viser seg å være levningene av en ung gutt som bodde i bygda for mange år siden. Hvem var han og hvordan havnet han i ura? Etterforsker Rino Carlsen må grave i lokalhistorien for å finne svar.

Utrolig nok er det en som har alle svarene, men han er ikke lenger i stand til å snakke. En gammel mann ligger hardt brannskadet på bygdas sykehjem. Han har mistet taleevnen. Han har mye han gjerne ville fortalt også at han selv er i ytterste fare.
Å veksle mellom to tidsplan, å fortelle en historie fra fortiden og en fra nåtiden, er et kjent litterært grep. Brukt av en som skriver godt, som Granhus, øker det dramatikken i boka. Dessuten får alle vi som liker å lese historie noe i tillegg til selve krimplottet.

Frode Granhus er født i 1965. Han bor på Leknes i Lofoten. "Stormen" er hans tredje krim-roman og den første som kun forgår i Lofoten.

Vi venter i spenning(!) på hans neste bok!