Ved 2. verdenskrigs slutt i 1945 stod to nasjoner igjen som stormakter, Sovjet og USA. Sovjet med Russland i spiss hadde kontroll over det meste av den østlige sfære og ville ikke at amerikanske styrker skulle stasjoneres for nær deres grense. Derfor ville Stalin sikre at ingen lands styrker skulle komme forbi 38 breddegrad. USA støttet The Republic of Korea (ROK) og landets president Syngman Rhee som fikk sin utdanning i USA, mens Stalin støttet Kim Sung-Il som president for Nord-Korea. Kim Sung-Il hadde tjenestegjort for Sovjet under 2. verdenskrig. Begge presidentene ville gjenforene Korea med makt og trodde at den andre parten ville falle raskt ved en eventuell krig. Siden president Rhee var troende til å provosere frem en krig med Nord-Korea ville ikke USA forsyne dem med fly og tanks, mens Stalin sendte mengder av tanks og fly til Nord-Korea.

Når den nordkoreanske hæren krysser grensen den 25. juni 1950 nærmest ruller den godt trente og utrustede hæren over styrkene til Sør-Korea som blir presset bakover. Omtrent en måned etter Nord-Koreas invasjon må Sør-Koreas 3. militærdivisjon motvillig trekke seg tilbake til Naktong river for å forsvare seg der, mens de må la det kritiske området Pohang være ubevoktet og nærmest overlatt til seg selv. Vel 71 studenter ble overlatt ansvaret med å forsvare seg mot den fremrykkende nordkoreanske hæren noe de gjorde med bravur i 11. timer. Filmen skildrer den endeløse ventingen og spenningen blant disse 71 unge guttene som skal møte en langt bedre trent og utrustet hær og når det først braker løs så bryter helvete løs.

En god krigsfilm som er basert på virkelige hendelser selv om en del sekvenser nok er tilpasset filmmediet slik at historien blir seervennlig. Hvorfor ikke se en asiatisk film…